Q: Finnes det noen personer i Norge i dag som du vil kalle ”askepotter” eller ”askeladder”?
A: Etter min personlige mening så synes jeg ikke det finnes noen ”askepotter” eller ”askeladder.”
A: Etter min personlige mening så synes jeg ikke det finnes noen ”askepotter” eller ”askeladder.”
”Askepotter” og ”askeladder” ligger innenfor kategorien, folkeeventyr. Det vil si at forfatteren av eventyret er ukjent. Folkediktning var typisk for forfattere i nasjonalromantikken.
Da skulle vi vise frem hva som var ”typisk norsk.”
Altså ”askepotter” og ”askeladder” ligger under folkeeventyr, som vil si at de er oppdiktet og gjenfortalt av personer gjennom årene.
Da skulle vi vise frem hva som var ”typisk norsk.”
Altså ”askepotter” og ”askeladder” ligger under folkeeventyr, som vil si at de er oppdiktet og gjenfortalt av personer gjennom årene.
Q: Som i folkeeventyrene møter også hovedpersonene i moderne litteratur og film hindringer på veien mot målet. Kan du gi eksempler?
A: Eksempler på dette kan være utfordringer som ofte oppstår i folkeeventyr med ”hellige tall” slik som 3,7,9 og 12.
Askeladden møter for eksempel syv utfordringer før han vinner prinsessa og halve kongeriket.
Askeladden møter for eksempel syv utfordringer før han vinner prinsessa og halve kongeriket.
Askeladden som kappåt med trollet
Askeladden som kappåt med trollet er et tradisjonelt folkeeventyr som de fleste av oss er vokst opp med. Eventyret handler om en liten gutt og et stort troll, men det ender selvfølgelig bra til slutt. (I alle fall for gutten!)
Askeladden som kappåt med trollet begynner karakteristisk nok med eventyrinnledningen ”Det var en gang….” Innledningen er svært kort, slik det pleier å være i eventyr. Vi får introdusert en bonde med tre sønner. Bonden eier en skog og vil at hans tre sønner skal ut i skogen å hogge i den. I og med at det er et eventyr går den eldste sønnen ut først, men han møter et troll som skremmer han hjem før han rekker å hogge noe. Så går den mellomste ut , men det går ikke bedre med han.
Nå kommer vår helt inn i bilde, Askeladden. Han er som vanlig den yngste av tre sønner, og som vanlig er det ingen som har troen på han. Som vanlig ber ikke Askeladden om noe mer enn å få med seg mye niste. Han får med seg maten og begynner ”reisen” sin.
Akkurat idet han begynner å hogge kommer trollet. Trollet vræler og sier han skal drepe Askeladden, men Askeladden finner frem osten. Og lurer trollet til å tro at osten er en kvit stein, og sier han er så sterk at han kan klemme ut vannet av steinen.
Trollet blir så redd at han ber om nåde, og lover å hjelpe Askeladden å hogge.
Når kvelden nærmer seg inviterer trollet Askeladden hjem til seg, fordi det er ”nærmere til meg enn deg”, som det sies. Askeladden følger med trollet hjem.
Når de kommer hjem til trollet spør trollet gutten om å gå etter vann til grøten, men de to bøttene som står der er for tunge at Askeladden ikke har en sjanse til å løfte dem. Askeladden må være smarttenkt igjen, og lurer trollet ved å si at han like gjerne kan ta med hele brønnen inn. Da blir trollet redd for å miste brønnen sin, og går etter venn selv.
Nå kommer vår helt inn i bilde, Askeladden. Han er som vanlig den yngste av tre sønner, og som vanlig er det ingen som har troen på han. Som vanlig ber ikke Askeladden om noe mer enn å få med seg mye niste. Han får med seg maten og begynner ”reisen” sin.
Akkurat idet han begynner å hogge kommer trollet. Trollet vræler og sier han skal drepe Askeladden, men Askeladden finner frem osten. Og lurer trollet til å tro at osten er en kvit stein, og sier han er så sterk at han kan klemme ut vannet av steinen.
Trollet blir så redd at han ber om nåde, og lover å hjelpe Askeladden å hogge.
Når kvelden nærmer seg inviterer trollet Askeladden hjem til seg, fordi det er ”nærmere til meg enn deg”, som det sies. Askeladden følger med trollet hjem.
Når de kommer hjem til trollet spør trollet gutten om å gå etter vann til grøten, men de to bøttene som står der er for tunge at Askeladden ikke har en sjanse til å løfte dem. Askeladden må være smarttenkt igjen, og lurer trollet ved å si at han like gjerne kan ta med hele brønnen inn. Da blir trollet redd for å miste brønnen sin, og går etter venn selv.
Når grøten er ferdig foreslår Askeladden at de skal kappete , og det går trollet med på.
Men igjen lurer Askeladden trollet, han tar sekken sin på magen og heller grøten i sekken istedenfor å spise den selv. Når trollet bli mett sier Askeladden at det hjelper å skjære hull i magen, og viser trollet hvordan det skal gjøres på sin ”egen” mage.
Så gjør trollet det samme som gutten, så dør han.
Men igjen lurer Askeladden trollet, han tar sekken sin på magen og heller grøten i sekken istedenfor å spise den selv. Når trollet bli mett sier Askeladden at det hjelper å skjære hull i magen, og viser trollet hvordan det skal gjøres på sin ”egen” mage.
Så gjør trollet det samme som gutten, så dør han.
Typiske trekk for eventyr er ”det var engang” prøvelser, helten blir utsatt for en eller flere prøvelser.
Magiske tall, tallene 3,4,5 og 12 går ofte igjen.
Magiske tall, tallene 3,4,5 og 12 går ofte igjen.
Kamp mellom det gode og vonde.
Hjelpere og motstandere.
Gjentagelser. Det samme skjer ofte tre ganger.
Harmonisk og rolig slutt.
Temaet i eventyret er forskjellen på troll og menneske, som kan tolkes som at man ikke nødvendigvis trenger å ha muskler for å være sterk.
Teksten tar også for seg ordtak som hovmot, man skal ikke dømme boken etter omslaget og mange andre. Eksempler på dette er hvordan de eldre brødrene til askeladden undervurderer han og ler av han.
Det er moral i eventyret som viser at man skal ikke dømme ved utseende. Det er også ting som gir man noe til andre får man noe positivt tilbake igjen også.
Og dette fortsetter
